Jordforhold og plast skaper stadig utfordringer ved kistebegravelser, på alle våre gravplasser. Dette er informasjon som må gjøres mer allment kjent.
Mange av våre gravplasser har vært brukt i hundrevis av år. Og de fleste tenker at etter 20 år er alt borte, og graven kan brukes på nytt. Det er dessverre ikke alltid tilfelle!
Vi informerer nå så godt vi kan via nettside, brev til enkelte festere, informasjonsskriv til til alle som skal fornye festeavtalen, via Lillesandsposten og vår facebook-side. Vi har også skrevet om dette i menighetsbladet for Høvåg og for Lillesand for et par år siden. Vi håper informasjonen kommer frem til de som trenger den, at det stadig nå viser seg vanskelig å gjenbruke graver.
Utfordringer gjelder to ting: Jordforhold og plast.
For at en grav skal kunne gjenbrukes til kiste skal en fullstendig nedbrytningsprosess ha funnet sted. Ofte må man vente mye mer enn 20 år før prosessen har gått sin gang, det avhenger av så mye, fra jordforhold og røtter til materialer i kiste og tøy som avdød er gravlagt i.
Ofte vil mange gjenbruke gamle familiegraver. De har blitt brukt i generasjoner og det har gått greit. Kanskje kan det gå greit fremdeles, men det er viktig at flere kjenner til utfordringer vi kan møte. De aller eldste gravene er forholdsvis greie å gjenbruke, men på slutten av 50-tallet fikk gravferdsbransjen en særdeles dårlig idè som har fått følger for gravplasser landet over;
Da gikk man nemlig inn for å svøpe de døde i plast ved gravlegging. Tanke var at det var mer renslig. Heldigvis sluttet de med det etter hvert, men de gikk over til å male kistene med plastmaling - også det hindrer nedbrytningen ganske mye. I dag er gravferdsbyråene veldig påpasselig med at alt er nedbrytbart. Men spesielt graver brukt på 60, 70 og 80-tallet skaper utfordringer for oss nå.
Vi kan ikke gjenbruke graver før det er etisk forsvarlig - det er først og fremst ulovlig, men også respektløst for den som er gravlagt og dens familie, og det er dårlig HMS for gravplassarbeideren. En allerede brukt grav, kan ifølge gravferdsforskriften, kun brukes på nytt når det ikke finnes annet enn grove knokler og kisterester etter tidligere gravlegginger.
Behov for revisjon av våre lokale gravplassvedtekter
I dag er det spesiefisert i lokale vedtekter at det ikke kan settes ned kister på Justøy gamle kirkegård, dette grunnet jordforholdene - det er mye leire i jorda, og prosessen som burde skje i løpet av 20 år går ikke som ønskelig.
Nå har vi sendt ut brev til alle som fester grav på B-feltet på Høvåg gamle kirkegård om spesielle jordforhold (leire og høyt grunnvann) der også, som vi har erfart særlig de siste årene. Vi har også gravfelter som vi har ekstra lang fredningstid på 40 og 50 år, istedenfor de lovpålagte minimum 20 år. Og vi har en mange graver som ikke kan gjenbrukes til kiste pga. plast på nesten alle gravfelt på våre gravplasser. Dette er informasjon som tas med i arbeidet med revisjon av våre lokale gravplassvedtekter.
En løsning er flere urner og færre kister
Antall bisettelser med kremason har økt betraktelig i forhold til kistebegravelser de siste årene. Det er en tydelig trend over hele landet. En urne har også frednignstid på 20 år, men det er plass til flere urner i en grav. Det er plassbesvarende med urner, og også mer økonomisk når festeavgift skal betales i årene fremover - da man f.eks. trenger kun en grav til et ektepar istedenfor to.
Man kan sette ned urner i alle graver, fordi disse ikke settes så dypt ned som en kiste. Så dette er helt uavhengig av tilstanden dypere ned i jorden.
At stadig flere urner settes ned på våre gravplasser, istedenfor kister er plassbesparende og gjør at kommunen ikke like hurtig må tenke på utvidelse. For tjue år siden var det knapt en kremasjon i året i Lillesand, mens det nå er omkring 1/3 andel urner.
Ta kontakt med kirkekontoret i Lillesand om du har spørsmål om dette!