For ikke å belaste menighetslivet for mye, valgte Høvåg å prøve ut de nye forslaga i enkelte deler av gudstjenestene i stedet for å forandre gudstjenstene helt og holdent.

– Mange følte nok at det ble for mye på en gang: ny liturgibok, dåpsliturgi, tekstbok, salmebok, og i tillegg trosopplæringsreformen. Når det blir så mange og store forandringer, kan folk komme til å reagere på selve tanken om reform mer enn på innholdet. Det vil være beklagelig om reformforsøket bare fører til konsolidering av det gamle. Det er nå et kvart århundre siden vi sist hadde større forandringer i liturgien. Det er nok nødvendig å tenke noe nytt, for vi trenger en liturgi som har appell til de brede lag i dagens befolkning. Det viktigste er at kirken når ut med evangeliet, sier sokneprest Kathrine Tallaksen Skjerdal (avbildet til høyre).

Flott innledning til dåpen
– Hva har dere funnet verdifullt i den nye liturgien?

– Innledningen til dåpsliturgien er flott: ”Med takk og glede kommer vi med disse barna til Gud, som har skapt oss i sitt bilde.” Vi begynner med å takke Gud for barna før vi taler om at vi er under syndens og dødens vilkår. Og mange av de nye melodiene til liturgiske ledd, som kyrie, gloria, velsignelsen og halleluja, er vakre og lette å synge.

Høvåg har også prøvd det som blir kalt evangelieprosesjon, som vil si at når evangeliet leses, går presten og klokkeren ned midtgangen med bibelen, korset og eventuelt tente lys.

– Noen har opplevd en sterk symbolikk i dette: ”Ordet ble menneske og tok bolig hos oss.” Andre har bare sett en refleks fra høykirkelig eller katolsk gudstjenestetradisjon. Vi må vel regne med at dette leddet ikke vil fungere så godt i vår lille, relativt lavkirkelige menighet som i en større bymenighet, forteller soknepresten i Høvåg.

Kunngjøringer i starten Ifølge forslaget til ny ordning er kunngjøringene plassert i begynnelsen av gudstjenesten, før preludiet, og da skal klokkeren bare gi informasjon om dagens gudstjeneste. En plakat ved utgangen kan formidle flere kunngjøringer. Denne endringen er det forskjellige reaksjoner på.

– Noen synes kunngjøringene er et forstyrrende element når de kommer i midten av gudstjenesten, mens andre mener det forsvarer sin plass. De peker på at i kunngjøringene kommer dagliglivet i menigheten til syne, og at det dessuten kan være befriende med et slikt fritt formulert ledd i en ellers fastlagt liturgi. Jeg har ikke likt å stå med dåpsfolk i lille våpenhus mens klokkeren informerer om det som skal skje i dagens gudstjeneste. Ikke hører de hva som sies, og ikke har jeg kontroll på hvilken informasjon som gis.

For mange valgmuligheter
– Flere negative erfaringer?

– Det mest uheldige er at det blir gitt så mange valgmuligheter. Spesielt gjelder dette melodiene og menighetssvara. Hvis kirkegjengerne stadig møter nye varianter, vil de kjenne seg fremmede og involvere seg lite i gudstjenesten. Noen av alternativene i dåpsliturgien innbærer dessuten at dåpens betydning avsvekkes. Korset blir borte, sier Tallaksen Skjerdal.

Også språket i liturgien er omstridt.

– Mange mener det er blitt platt. Intensjonene var de beste; man ville gjøre språket inkluderende, lettere, og mer tilgjengelig. Men det kan se ut til at man har kommet i skade for å gjøre det lite bærekraftig. De nye formuleringene mangler marg og kraft. Teologien er blitt mer utydelig.

– I Kirkerådets beskrivelse av liturgiforslaget er det tale om stedegengjøring som en kjerneverdi. Man ønsker at den enkelte menighet skal utforme sin variant av liturgien. Hvordan ser dere på det?

– Hvis vi utvikler det stedegne, vil det lett gå på bekostning av at vi hører hjemme i en kirke. Når folk går til gudstjeneste eller deltar i dåp og konfirmasjon i forskjellig menigheter, må de møte en kirke de kjenner. Dersom de stadig blir utsatt for nye liturgiske melodier og ukjente menighetssvar blir de fremmedgjort, påpeker sokneprest Kathrine Tallaksen Skjerdal.

Vedtak i 2010
Prøveperioden sluttet 15. september 2009, og etter planen skal Kirkemøtet i 2010 gjøre vedtak om hvordan den nye liturgien, tekstboka og salmeboka skal bli. I beslutningsgrunnlaget ligger også erfaringen fra Høvåg, som er lagt inn i et omfattende nettbasert spørreskjema fra Kirkerådet. Mediedekningen den siste tida har vist at Høvåg menighet ikke er alene om å ha kritiske bemerkninger.

Håkon Lilleholt